7: Journalistikkens form på de digitale plattformene

Frilansjournalist Fredrik Drevon tar et oppgjør med nettjournalistikken i kronikken “Slik banaliseres mediene” i Aftenposten 13. februar. Link

Med bakgrunn i denne kronikken og relevant pensumslitteratur skal du skrive en refleksjon rundt journalistikkens form på de digitale plattformene.

De fleste vet at dagens nettjournalistikk baserer seg på antall klikk. Det er et enormt ”klikkjag”, og det er ikke vanskelig å se i måten setninger og overskrifter blir formulert. Dette er fordi nettavisene er ekstremt avhengig av reklameinntekter for å kunne overleve. Da jeg har lest kronikken til Fredrik Drevon, sitter jeg igjen med et spørsmål. Er det antall klikk og inntekter som driver journalistene, eller viljen og evnen til å spre kvalitetssikret journalistikk?

Med overskrifter som: DISSE ekspertene svarer deg, SJEKK hva de tjener, SLIK kan du tjene mer, DETTE må du gjøre, HER danser Obama osv. Er det ikke vanskelig å se at det dreier seg om å få mest klikk. Det er også ofte ekstremt mye skrivefeil og jeg mener det mister mye av kvaliteten når dette ofte forekommer. 

Men til tross for skrivefeilene og de klikkbaserte overskriftene er jeg ikke helt enig i Fredrik Drevon sitt generaliserende blikk på nettjournalistikken. For dette er jo en helt annen plattform sammenlignet med en papiravis. Den er ny(ere) og fremdeles i utvikling. Her er det viktig å innse forskjellene.

Som Paul Bradshaw påpeker i sitt innlegg: Basic principles og online journalism: B is for breverty. Hvem har sagt, og hvorfor skal man formidle digital – og ikke-digital journalistikk på samme måte? Det er ”umulig”. Vi leser annerledes på nettet enn det vi gjør med en papiravis. Vi leser saktere på grunn av skjermens oppløsning, derfor må artikler utformes kortere og enklere enn dem vi finner i papiravisen. Jo kortere tittelen er- jo større sjanse er det for at vi klikker oss inn og leser. Titlene kunne absolutt vært bedre, men det er dette som fungerer. Jeg skjønner jo såklart at en nettavis vil skrive kortere overskrifter som vekker oppmerksomhet – deretter klikk.

 Jeg tror også at den største grunnen til skrivefeilene er at nyheter på nettet gjerne skal være ute en ”halvtime før nyheten har skjedd”. Dere skjønner nok hva jeg mener. De skal være raskt ute med det nyeste som skjer, helst før det havner på sosiale medier som Twitter og Facebook. Derfor har de ofte knapt med tid på en artikkel. 

Hva vi velger å klikke oss inn på er jo en helt annen sak. Går du inn på VG eller Dagbladets nettavis finner du alt fra seriøse innen – og utenriksnyheter til agurknyheter som at ”Justin Bieber skrev det og det på Twitter”, eller hvilken kjole Jennifer Lopez gikk med på en prisutdeling. Det er helt opp til oss selv hva vi ønsker å lese, og jeg synes det kan være gøy med en liten kjendis-nyhet en gang iblant, mellom all den seriøse nyhetslesingen. 

Jeg mener at ja; det finnes mye dårlig nettjournalistikk som Drevon påpeker, men ikke alt. Nettavisene gir oss rask informasjon om viktige hendelser så vell som agurknyhetene de noen ganger kunne spart seg for. Men det er jo vårt valg hva vi velger å lese.. 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s